Å gi blod
I dag etter lunsj var jeg hos Røde Kors og ga blodprøve for å se om jeg kan bli blodgiver. Damen sa jeg hadde fin blodprosent og jeg fikk time til å tappe om fire uker. De skulle sjekke blodet mitt for hepatitt og HIV og sånt også, og skulle bare sende brev om det var noe galt. Så da løper jeg ikke i postkassen med det første. www.giblod.no
Og i høst fant jeg ut at jeg skulle bli organdonor også. www.organdonasjon.no Det er ikke så viktig å ha kort eller noe sånt, men å si fra til dine nærmeste om at du vil donere organer når du dør. Så man trenger ikke registrere seg noe sted.
Og jeg fikk et lite sår på hånden, mandag var det vel, og hun damen hos Røde Kors sa det var viktig å ikke ha noen sår når man skal gi blod for sår er lettest måte å få bakterier inn i blodet på. Så da kan man ikke kutte seg heller. Og det passer jo bra siden jeg ikke gjør det mer. Og så løy jeg akkurat. Jeg laget det såret selv på mandag. Det var veldig lite og jeg har ingen anelse på når jeg gjorde noe sånt sist. Så jeg får bare følge med på sår og sånt når jeg skal gi blod. For som hun damen sa, så må man jo bare tenke på de som skal få blodet mitt, de som er syke og trenger blodet. Jeg må jo sørge for at de ikke blir verre av blodet mitt! Så jeg skal være flink. Og isåfall si fra til dem om jeg får sår eller noe, så ikke jeg gjør noe galt!
Og så var jeg forresten hos moren min og spiste middag i dag. Det gikk bra, jeg var der ikke så lenge siden jeg måtte komme meg hjem for jeg skulle se noe på TV (og ja, jeg vet det der høres forferdelig ut). Og søstern min var glad for at jeg kom. Hun blir mer og mer normal, og jeg slutter etterhvert å stresse sånn rundt henne. Så vi har det bedre. Og det passer seg, det var veldig dårlig veldig lenge.