Bål og BUP
Ja, fredag sto jeg opp halv ni og kledde på meg og spiste litt. Måtte ta på meg en stygg, blå jakke og vinterskoene mine fra syvendeklasse, fordi vinterskoene mine fra i fjor var ødelagte. Så gikk jeg halv ti da. Var redd for å møte på noen fra skolen min, for de er så slemme der, og jeg så ikke ut. Men møtte heldigvis kun et par damer som var ute og luftet babyen sin. Morfar var ikke helt klar da jeg kom litt på ti, men ti over ti gikk vi ut til bålet. Vi tente opp, men det brant dårlig. Jeg ba til Gud om at det skulle slukke, men han hørte tydligvis på morfar, for da vi begynte sa morfar at de eneste gangene han ber er når han brenner bål og skal starte påhengsmotoren. Men jeg håpet jo også at bålet skulle brenne veldig fort, så ble vi ferdig med det. Og jeg kunne ikke si nei til morfar da han sa det, for ingen andre kan så tidlig på dagen og han er gammel og syk og trenger hjelp. Så det var bra å gjøre det, for ham.
Da jeg kom meg hjem, fire timer senere, 500 kroner rikere og med en kraftig lukt av bål, var jeg så sliten at jeg bare tok av meg bålklærne, og satte meg ned og gråt. Jeg var helt utkjørt. Etter jeg hadde tatt meg sammen, pakket jeg litt klær og gikk en tur med hunden min. Og så tok jeg tingene mine og gikk til faren min som bor 15 unna her. Var hans helg, så jeg og søstern min skulle sove der. Vi spiste hjemmelaget pizza, og så dro søstern min på en eller annen Halloween-fest et sted. Jeg var kjempetrøtt etter ”alt” jeg hadde gjort og gikk og la meg klokken halv tolv. Sov så dypt at jeg ikke merket at søstern min kom inn og la seg i halv ett-tiden.
Da jeg sto opp på lørdag tok jeg en dusj og fikk ut all resterende bål-lukt. Jeg så litt på TV før jeg fikk faren min til å kjøre meg ned til toget. Tok toget til Asker for å møte JT, bestisen min. Vi hadde det koselig, spiste på Peppes før vi dro hjem til henne. Og det var lørdag, og vi var alene hjemme, og hun hadde øl i kjøleskapet, men vi passet kusinen hennes på seks som skulle sove hos oss. Så det ble med en liten øl. Kanskje likegreit. Masse kalorier… Vi så bare på film og bestilte pizza og så la vi oss. Men vi fikk ikke sove lenge, for kvart over seks kom ungen hoppende inn i sengen vår. Da var vi en smule irritert og fikk henne til å legge seg ved siden av oss for å slappe av til klokken syv. Og etter det fikk hun se på TV og spise, så da var hun ganske stille så vi fikk sove til klokken ni. Dro hjem utpå dagen, for skulle spise middag hos pappa.
I går skjedde det ikke så mye, fikk slappet av og etter at jeg gikk med hunden klokken ni, sov jeg til tolv. Mormor ringte bare én gang for de var så travle i går. Fredag sa jeg til mormor at vinterskoene mine var ødelagt og da viste hun meg sine sko, noen Merrell vintersko med gummisåle (!) sånn at man ikke glir. Wohoo. Æsj, de var ikke noe fine og hun sa at jeg kunne få penger av henne til å kjøpe sånne. Så jeg sa bare ja takk og sa jeg skulle lete. Så i dag dro jeg på CC Vest (kjøpesenteret her jeg bor) for å bare se etter sånne sko, i sportsbutikken for det er der de har dem. Tok på meg et par bare for å kunne si at jeg hadde prøvd dem. Så ringte jeg mormor og sa jeg hadde prøvd og at jeg hadde for smale føtter, selvom jeg hadde to sokker oppi. Hun lot meg heldigvis være etter det, og jeg sa jeg og mamma skulle dra til byen for å finne sko til meg. Puh. Og jeg vét jeg er slem.
Måtte stå opp halv åtte i dag, for jeg hadde time hos overlegen på Diakonhjemmet Sykehus, avdeling MRK (Mentalhygienisk Rådgivningskontor), BUP (Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk) klokken ni. Legen var en grei dame, rundt 55 år og en smule utenlandsk. Snakket med henne alene i en time. Det var kjempeekkelt. Hun stilte direkte spørsmål om selvmordstanker og om jeg sa slemme ting til meg selv og hun var så pirkete på alt jeg sa, jeg måtte liksom utdype alt. Så jeg løy en del. Om hva jeg sier til meg selv og hun spurte om jeg hadde tenkt på å være død, og det sa jeg ja på, men hun spurte om jeg hadde tenkt ordentlig på det, liksom å gjøre det, men da løy jeg og sa at det hadde jeg ikke. Og hun spurte heldigvis ikke noe om selvskading. Mamma og jeg skal dit neste torsdag for at mamma skal fortelle legen om hvordan jeg var som barn. Men jeg skal si at etter dét vil jeg ikke dit igjen. Det var grusomt. Å sitte der å snakke om ekle ting. Snakket litt om kjæresten til mamma også og da fikk jeg tårer i øynene. Kjenner bare sinnet boble når jeg tenker på ham, for han er en så stor drittsekk. Og han beviser det om og om igjen. Da jeg var hos psykiateren fant jeg fort ut at jeg ikke er klar for å snakke med noen. For det er så altfor mye dritt inni meg, som jeg ikke vil dele. Så håper bare jeg ikke gråter neste gang og at mamma ikke finner ut om selvskadingen. Og at neste gang blir den siste. BUP er jo bare for barn opp til 18 år og da har jeg bare 5 måneder igjen der. Og det er mange som er klare til å snakke som står i kø der og som trenger hjelp. Så jeg gir dette opp. For nå. For veien til målet om et fint liv er så lang og kronglete med masse oppoverbakker og jeg er litt ute av trening.