Drømmer
Jeg drømmer ihvertfall tre forskjellige drømmer hver natt. De er alle rare, og blandes sammen av merkelige ting som har skjedd eller mennesker jeg har møtt. Jeg møter jo sjelden nye mennesker, så for det meste er det rare folk jeg har gått på skole med. Så om du kjenner meg eller vet hvem jeg er, er det en stor sjanse for at jeg har drømt om deg én eller flere ganger. Drømmene er rare og jeg hadde fint klart meg uten, for jeg våkner opp sliten og ofte sur.
Særlig i disse tider hvor jeg er på vårens ikke-spise-mer-enn-helt-nødvendig-for-å-kunne-ha-flat-mage-i-sommer-kuren. Og det er kjedelig. I går våknet jeg opp med vondt i hodet, vondt i magen og sint. Men det er vel verdt det. Går fint i ukedagene for da blir jeg kvalm bare ved å være i samme hus som skrikerungen og moren hennes, men i helgene spiser jeg altfor mye. Så det ender med at jeg går ned en eller to kilo i uken, og så går jeg opp det jeg har gått ned i helgen. Det er et slit, men magen er fin når jeg står opp så da er det verdt det. Og så sparer jeg masse penger på godteri. Og jeg slipper å trene så masse, selvom jeg burde gjort det mer… Og dessuten skal jeg til tannlegen senere denne uken og jeg er sikker på at han kommer til å finne ihvertfall tre hull og jeg gruer meg til han skal pirke masse rundt inni der så det stikker og sånn. Jeg er misunnelig på dem som har gode, fine tenner og som klarer å passe på dem med riktig mat. For det har aldri jeg klart. Og det må jeg betale vondt for. Og sånn smerte liker jeg ikke. Det er masse annen som er bedre…
I sted var jeg på tur med barna bortover veien. Da vi snudde skulle jeg hjelpe den lille litt. Og det gjorde jeg. Og så skulle hun fortsette selv, men det gadd hun ikke så hun begynte å gråte. Og hun bare sto der mens jeg og den store gikk sakte bortover. Så ser jeg moren komme gående fort bortover. Hun ville sikkert beskytte ungen for jeg er så "streng". Herrelighet. Bare fordi den måtte klare seg litt selv. Så moren går bort og løfter ungen og sykkelen hjem. Og nå som jeg sitter her og skriver kommer moren inn og sier at hun syns jeg var altfor streng med henne. Hun er bare tre år og blir sliten etter en dag i barnehagen. Og det var en altfor lang tur for henne. Så det måtte jeg ikke gjøre igjen.
Er det mulig. Jeg blir så sint. Hun styres helt av det barnet og det synes så godt. Jeg blir kvalm av å være her med henne. Bra det ikke er lenge til jeg flytter hjem igjen. Jeg skal nesten aldri se dem igjen her. Bare det snille barnet. Moren er en ordetlig kjerring som jeg hater mer og mer hver dag jeg er sammen med henne. Det skal bli så bra å være ferdig her. Da jeg kom inn i sted holdt jeg på å sprekke. Jeg ble så sint. Moren kjefter på meg for at jeg vil ha litt respekt som en voksen fra en tre-åring. Selvom hun klarer seg uten, betyr det ikke at alle er som henne. Jeg holdt på å sette meg å kutte, men jeg får heller vente til i kveld når de sover. Om jeg er sint da også. Og det håper jeg. Hun gjør meg gal og syk. Og det vil jeg ikke være.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Permalenke Comments Off
Fire
Det var alt jeg gjorde nå. De fra forrige uke er nesten borte. Skorpene er bare å klø av. Hunden her prøver å drepe meg. Han irriterer meg så grenseløst. Og moren i huset er enda verre. Det går litt opp og ned med samvittigheten min. Enten så tenker jeg på å ikke slutte før sommeren fordi hun tror jeg skal jobbe til da, og da blir de uten noen til å passe barna. Men noen ganger syns jeg hun har godt av det som betaler meg så dårlig og som får meg til å jobbe helger uten lønn og som lar noen andre ta seg av barnet hun ødelegger og gjør til en man ikke vil være i samme hus som. Så jeg vet ikke helt ennå. Antakeligvis kommer den dårlige samvittigheten min til å vinne, som den pleier. Og jeg jobber der i nok i fem-seks måneder til. Jeg gruer meg. Er ikke bra å tenke så langt fremover, selvom jeg ikke syns det er mye bedre å tenke på at jeg må opp i morgen og mate den minste og få henne skrikende ut av morens armer som hun lurer trill rundt. Og ta henne til barnehagen og hente henne igjen etterpå.
Femtifem
På torsdag fikk jeg kuttet. Det var deilig. Tanten min går meg på nervene og sier ting til meg hele tiden som jeg må gjøre… Og jeg blir så irritert. Gå med hunden om morgenen til han har vært på do, sitter barna å ser på TV igjen? Ikke gjør ditt, ikke gjør datt, kom her og tøm oppvaskmaskinen. Jeg blir sprø. Hun tror jeg skal jobbe her til sommeren, men jeg blir kvalm av å tenke på det. Særlig når jeg ser at hun forskjellsbehandler barna og gjør den minste verre og verre. Hun kommer til å bli en unge ingen vil være sammen, utenom den skrudde moren. Jeg vil så gjerne slutte om et par måneder. Men tror ikke jeg greier det. Hun kommer sikkert til å gi meg dårlig samvittinghet for at jeg "forlater dem sånn i en knipe, de kan jo ikke finne seg en til å passe barna i kun tre måneder". Hmm, kanskje det hadde vært en idé å slutte å kjefte sånn på mannen din og fått ungene til å oppføre seg bedre, så ville han kanskje være litt mer hjemme og hjelpe til så dere ikke trengte en stakkars person til å passe barna!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Permalenke Comments Off