Skjedd en del siden sist
I helgen var jeg med bestevenninnen min JT på hytten hennes, med tanten, onkelen, kusinen på seks og venninnen hennes. Koselig men litt slitsomt. Har ingen god grunn på hvorfor. Lørdag sendte mamma meg en melding og sa at morfar ennå ikke var operert, at mormor hadde brukket armen og at T, mammas "kjæreste" hadde flyttet inn i leiligheten under oss. Jeg ble fysisk kvalm, og trodde jeg måtte kaste opp. Har uheldigvis ikke kuttet siden sist, kunne trengt det istedet for å bli sint på andre. Sendte melding til mamma og sa at når jeg kom hjem på søndag skulle jeg pakke og dra opp til pappa. Jeg har fortalt henne før at om han flytter inn, flytter jeg ut. Og det mener jeg. Da jeg kom hjem med bussen hentet mamma meg. Da var hun kommet over sintheten og blitt lei seg istedet. Hun gråt nesten og var bare dum. Vi kjørte hjem, og da jeg hadde pakket alle tingene mine, kjørte hun meg opp hit til pappa. Hun sa at hun håpet jeg ville flytte hjem en gang. Og jeg gjør det, når han flytter ut.
Mamma ville at jeg skulle bo hos mormor siden morfar er på sykehuset og blir operert i dag og hun har brukket armen. Men, helt ærlig så orker jeg det ikke. Ringte mormor i dag og hun klarte seg fint. Heldigvis. Jeg trenger å være for meg selv og tenke, eller unngå det. For jeg hater tanker. Så i dag har jeg bare vært hjemme og spist godteri og sett på TV. Skal på trening om en halvtime. Håper Angel blir med. Har ikke hørt noe fra henne, så må ringe henne straks. Mormor begynte å snakke om at jeg måtte gi T en ny sjanse og at han ikke gjorde mamma vondt med vilje. Men han gjør det. Og har har fått altfor mange sjanser allerede. Og mormor har heldigvis ikke hørt mamma skrike og gråte i telefonen noen gang. For det hadde blitt for mye for henne. Jeg ønsker at T dør, snart. Jeg vet det er slemt, men det er den eneste måten mamma blir kvitt ham.
Så jeg bor hos pappa på ubestemt tid, til T flytter ut. Jeg sa til mamma at jeg blir dårlig når han bor der, selvom jeg ikke ser han. Og at jeg er egoistisk, jeg straffer ikke henne, som hun vil ha det til. Jeg prøver å hjelpe meg selv litt. Selvom det kanskje skader henne litt. Men hun klarer seg. Og om hun ikke gjør det kommer hun iallefall til Himmelen, og der er ikke T, for han kommer til kjelleren.
Jeg sa til mamma i går at jeg ikke blir med på møtet med overlegen på BUP på torsdag. Hun ble ikke så glad og lurte på hvorfor. Jeg sa jeg ikke ville snakke og at jeg ikke ville dit mer. Mamma spurte om hun burde være bekymret for meg, og jeg sa nei. Mamma var hos legen vår i dag, hun skulle ta noen blodprøver eller noe. Og siden vi har samme lege sa hun til han at jeg ikke ville til BUP mer. Hun ringte meg etterpå og sa at han ble bekymret for meg. Jeg sa at det måtte han ikke være.
Skriver kanskje litt i morgen, om jeg orker. Ha en fin kveld dere.