Bare et lite tillegg
Jeg kuttet jo også på torsdag. Først syv og så fem. De klarte jeg å lage litt bredere heldigvis. Så det var bra.
Og i natt drømte jeg blant annet at moren min så bloggen min, og hun satt bare og så på den. Æsj, det var ikke en fin drøm.
Drømmer
Jeg drømmer ihvertfall tre forskjellige drømmer hver natt. De er alle rare, og blandes sammen av merkelige ting som har skjedd eller mennesker jeg har møtt. Jeg møter jo sjelden nye mennesker, så for det meste er det rare folk jeg har gått på skole med. Så om du kjenner meg eller vet hvem jeg er, er det en stor sjanse for at jeg har drømt om deg én eller flere ganger. Drømmene er rare og jeg hadde fint klart meg uten, for jeg våkner opp sliten og ofte sur.
Særlig i disse tider hvor jeg er på vårens ikke-spise-mer-enn-helt-nødvendig-for-å-kunne-ha-flat-mage-i-sommer-kuren. Og det er kjedelig. I går våknet jeg opp med vondt i hodet, vondt i magen og sint. Men det er vel verdt det. Går fint i ukedagene for da blir jeg kvalm bare ved å være i samme hus som skrikerungen og moren hennes, men i helgene spiser jeg altfor mye. Så det ender med at jeg går ned en eller to kilo i uken, og så går jeg opp det jeg har gått ned i helgen. Det er et slit, men magen er fin når jeg står opp så da er det verdt det. Og så sparer jeg masse penger på godteri. Og jeg slipper å trene så masse, selvom jeg burde gjort det mer… Og dessuten skal jeg til tannlegen senere denne uken og jeg er sikker på at han kommer til å finne ihvertfall tre hull og jeg gruer meg til han skal pirke masse rundt inni der så det stikker og sånn. Jeg er misunnelig på dem som har gode, fine tenner og som klarer å passe på dem med riktig mat. For det har aldri jeg klart. Og det må jeg betale vondt for. Og sånn smerte liker jeg ikke. Det er masse annen som er bedre…
I sted var jeg på tur med barna bortover veien. Da vi snudde skulle jeg hjelpe den lille litt. Og det gjorde jeg. Og så skulle hun fortsette selv, men det gadd hun ikke så hun begynte å gråte. Og hun bare sto der mens jeg og den store gikk sakte bortover. Så ser jeg moren komme gående fort bortover. Hun ville sikkert beskytte ungen for jeg er så "streng". Herrelighet. Bare fordi den måtte klare seg litt selv. Så moren går bort og løfter ungen og sykkelen hjem. Og nå som jeg sitter her og skriver kommer moren inn og sier at hun syns jeg var altfor streng med henne. Hun er bare tre år og blir sliten etter en dag i barnehagen. Og det var en altfor lang tur for henne. Så det måtte jeg ikke gjøre igjen.
Er det mulig. Jeg blir så sint. Hun styres helt av det barnet og det synes så godt. Jeg blir kvalm av å være her med henne. Bra det ikke er lenge til jeg flytter hjem igjen. Jeg skal nesten aldri se dem igjen her. Bare det snille barnet. Moren er en ordetlig kjerring som jeg hater mer og mer hver dag jeg er sammen med henne. Det skal bli så bra å være ferdig her. Da jeg kom inn i sted holdt jeg på å sprekke. Jeg ble så sint. Moren kjefter på meg for at jeg vil ha litt respekt som en voksen fra en tre-åring. Selvom hun klarer seg uten, betyr det ikke at alle er som henne. Jeg holdt på å sette meg å kutte, men jeg får heller vente til i kveld når de sover. Om jeg er sint da også. Og det håper jeg. Hun gjør meg gal og syk. Og det vil jeg ikke være.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Permalenke Comments Off