Litt sent
Kuttet på fredag også. 25 stykker. Har ikke orket å kutte noe denne uken. Og rekker ikke i morgen. Håper å få gjort litt fredag, for i helgene er det ikke mulig å få gjort noe. Jeg som syns jeg var kommet så godt i gang igjen med kuttingen forrige uke, men nå har jeg ikke gjort det på fem dager. Skuffende, jeg håpet jeg hadde kommet inn i den vanen igjen. Sårene har klødd noen dager mens skorpene går av. Er kjedelig å klø seg på siden av låret hele dagen, men det er en del av prosessen. Og det er jo verdt det. Er bare en liten periode det klør også, ellers er det bare fint.
Har ikke spist noe godteri utenom litt Toffin og et par ferskener på mandag denne uken. Bestemte meg for å ikke ha så masse sukker i kroppen siden jeg skulle til homeopaten i dag. Det var moren min som kjørte meg. Hun satt heldigvis ikke å ventet der så lenge, hun måtte ta ut litt penger og sånt. For jeg tror det er ganske lytt gjennom døren til det rommet jeg er i. Og han spør meg hvordan det går og sånt. Og jeg bare lyver. Nesten hele tiden jeg er der, lyver jeg. Men det er bare bra. Mamma passet på at jeg fikk en time i januar sånn at hun kan være med og ha en time der hun også. Det er helt forferdelig. At hun først skal bruke masse penger på at jeg går der, og nå skal hun også. Jeg skjønner ikke hva det skal hjelpe for. Bare å bruke masse penger hun trenger på det som ikke kommer til å virke. Så jeg håper ikke hun trenger å gå der lenge. Jeg har gått der i snart ett år, og homeopaten sier jeg burde vært "frisk" for lenge siden og at han ikke skjønner helt hva som er galt med meg. Det er jo fordi det ikke er noe galt. Men mamma bruker masse penger på det alikevel. Jeg er jo ikke så sliten som jeg var før, men det er fordi jeg sluttet på skolen. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg går der. Men jeg klarer ikke å si at jeg vil slutte. Merkelig er det.
Vil jeg egentlig bli frisk?
Jeg har jo tenkt en del på hva som skjer om jeg blir frisk. Og det er ikke hyggelige ting. Jeg må begynne på skolen og faktisk jobbe med lekser og følge med i timen. Og jeg kan ikke gråte eller kutte. Eller være slapp eller ikke gjøre noenting en dag. Og alt ansvaret jeg må ta. Det er jo helt idiotisk at jeg ikke vil bli bedre liksom. Jeg har jo levd sånn i tre år, og jeg husker ikkenoe av livet mitt før dette. Så det er liksom utenkelig å ha det annerledes.
Jeg var jo hos homeopaten i går med tante E. Det var greit. Rart da. Etter at han hadde testet meg en halvtime skrev han ned fem kosttilskudd jeg bør ta. Jeg og tante var i helsekosten i går og fikk kjøpt fire av de fem. Homeopaten fant ut at jeg var forgiftet av sprøytemiddel, at jeg hadde et par ganske ufarlige virus i kroppen og av det var noe galt med hormonene mine. Det er visst hormonene som ødelegger meg og gjør meg lei meg og slapp. Så da vet jeg dét. Han homeopaten skal lage noe greier til meg som jeg får i posten som jeg skal ta hver dag og få orden på virusene, giften og hormonene. Er rart å på en måte ikke håpe at det virker. Uff. Jeg tenker så mye dumt at jeg blir helt surrete.