Ferdig med alle julegavene
Endelig er alt i boks. Kjøpte den siste gaven i byen nå. Brukte bare rundt 500 kroner på de seks gavene jeg skulle ha. Så da har jeg masse penger igjen som jeg kan sitte å se på! Og jeg fikk kjøpt vintersko i dag. Helt greie, sorte, litt høye. Ikke helt fornøyd, men etter en måneds leting de beste jeg fant. Og så kuttet jeg litt over femti bittesmå i går. Mamma kommer sent hjem i dag, så skal se om jeg får kuttet litt i kveld.
Jeg, søstern min, kusinen N på 10 år og kanskje kusine F skal til mormor i morgen etter de andre er ferdig på skolen. Mormor har kjøpt masse marsipan som vi triller ut og lager figurer og blander inn konditorfarge i. Og så legger vi på sjokolade eller nøtter på dem. Blir kjempegodt, og så kan man gi det bort til jul! Gleder meg. Og lille Julaften kommer masse familie til oss for å spise grøt. Det gjør vi hvert år og så er det om å gjøre å få mandelen i grøten. Har aldri fått den jeg. Er som regel de som spiser mest som får den, større sannsynlighet vet du…
Var i byen med en venninne som heter K som jeg gikk i klasse med på barneskolen i dag. Vi var på Bagel&Juice og så gikk vi rundt i byen for hun skulle ha noen gaver. Hun kjøpte PSP til kjæresten sin, og den koster 1800 kroner. Skjønner ikke at hun gidder jeg. Og han behandler henne ikke bra, men hun vet det heldigvis. Hun har bare ikke klart å droppe han, for når hun prøver vrir han skylden på henne og klarer å overbevise henne om at det er hun som er dum. Stakkars. Er greit for meg som er stygg som slipper sånne gutte-problemer!
Make it stop!
Har visst sluttet å kutte, men begynt å gråte. Gråter hver dag, litt forskjelling hvor lenge. Og det er så irriterende, for jeg klarer ikke stoppe. Og jeg blir sliten og når jeg er hos mormor og morfar må jeg skjerpe meg ordentlig for å ikke begynne å storgråte. Og jeg klarer det ikke lenger.
Bor hos pappa fortsatt. Mamma sender meg meldinger hele tiden om at hun savner meg og teller dagene til T flytter ut. Det har hun godt av. Jeg var nede hos mamma i dag klokken elleve. Ingen hjemme utenom hunden min. Over en uke siden jeg har sett henne og jeg savner henne så masse! Var så deilig å se henne igjen, og hun savnet meg også. Hun ville bare kose og ligge på fanget og susse meg. Og jeg gråt. Masse. Jævlig irriterende. Gikk en liten tur med henne også, det var kos. Og så tok jeg med meg noen klær i en pose og gikk til mormor og morfar. Mormor har brukket armen, men hun klarer seg ganske bra. Jeg malte to nissefat i dag. Mormor har alltid malt forskjellige mønstre på porselenstallerker og sånt, og så lærer hun meg det og sånn. Har malt i noen år så er blitt ganske flink. Men jeg var så sliten i dag så jeg måtte konsentrere meg om å ikke gråte hos henne. Også vanskelig å se mormoren min med gips og greier. Men gråt ikke noe. Angel kom og spiste middag sammen med oss og det var koselig. Hun har det heldigvis ganske bra for tiden. Bare masse å gjøre på skolen så hun er litt sliten.
Pappa var hjemme da jeg kom hjem klokken åtte, men han dro halv ti for da skulle han ut å spille tennis. Så da fikk jeg grått. Akkurat tørket vekk all sminken nå, men må legge meg før han kommer klokken elleve så han ikke ser at øynene mine er helt røde. Så må på badet nå. Skal se om jeg orker å skrive i morgen. Har liksom ikke noe energi til å skrive her nå. Men skal prøve i morgen, skjer en del i morgen så…
Bål og BUP
Ja, fredag sto jeg opp halv ni og kledde på meg og spiste litt. Måtte ta på meg en stygg, blå jakke og vinterskoene mine fra syvendeklasse, fordi vinterskoene mine fra i fjor var ødelagte. Så gikk jeg halv ti da. Var redd for å møte på noen fra skolen min, for de er så slemme der, og jeg så ikke ut. Men møtte heldigvis kun et par damer som var ute og luftet babyen sin. Morfar var ikke helt klar da jeg kom litt på ti, men ti over ti gikk vi ut til bålet. Vi tente opp, men det brant dårlig. Jeg ba til Gud om at det skulle slukke, men han hørte tydligvis på morfar, for da vi begynte sa morfar at de eneste gangene han ber er når han brenner bål og skal starte påhengsmotoren. Men jeg håpet jo også at bålet skulle brenne veldig fort, så ble vi ferdig med det. Og jeg kunne ikke si nei til morfar da han sa det, for ingen andre kan så tidlig på dagen og han er gammel og syk og trenger hjelp. Så det var bra å gjøre det, for ham.
Da jeg kom meg hjem, fire timer senere, 500 kroner rikere og med en kraftig lukt av bål, var jeg så sliten at jeg bare tok av meg bålklærne, og satte meg ned og gråt. Jeg var helt utkjørt. Etter jeg hadde tatt meg sammen, pakket jeg litt klær og gikk en tur med hunden min. Og så tok jeg tingene mine og gikk til faren min som bor 15 unna her. Var hans helg, så jeg og søstern min skulle sove der. Vi spiste hjemmelaget pizza, og så dro søstern min på en eller annen Halloween-fest et sted. Jeg var kjempetrøtt etter ”alt” jeg hadde gjort og gikk og la meg klokken halv tolv. Sov så dypt at jeg ikke merket at søstern min kom inn og la seg i halv ett-tiden.
Da jeg sto opp på lørdag tok jeg en dusj og fikk ut all resterende bål-lukt. Jeg så litt på TV før jeg fikk faren min til å kjøre meg ned til toget. Tok toget til Asker for å møte JT, bestisen min. Vi hadde det koselig, spiste på Peppes før vi dro hjem til henne. Og det var lørdag, og vi var alene hjemme, og hun hadde øl i kjøleskapet, men vi passet kusinen hennes på seks som skulle sove hos oss. Så det ble med en liten øl. Kanskje likegreit. Masse kalorier… Vi så bare på film og bestilte pizza og så la vi oss. Men vi fikk ikke sove lenge, for kvart over seks kom ungen hoppende inn i sengen vår. Da var vi en smule irritert og fikk henne til å legge seg ved siden av oss for å slappe av til klokken syv. Og etter det fikk hun se på TV og spise, så da var hun ganske stille så vi fikk sove til klokken ni. Dro hjem utpå dagen, for skulle spise middag hos pappa.
I går skjedde det ikke så mye, fikk slappet av og etter at jeg gikk med hunden klokken ni, sov jeg til tolv. Mormor ringte bare én gang for de var så travle i går. Fredag sa jeg til mormor at vinterskoene mine var ødelagt og da viste hun meg sine sko, noen Merrell vintersko med gummisåle (!) sånn at man ikke glir. Wohoo. Æsj, de var ikke noe fine og hun sa at jeg kunne få penger av henne til å kjøpe sånne. Så jeg sa bare ja takk og sa jeg skulle lete. Så i dag dro jeg på CC Vest (kjøpesenteret her jeg bor) for å bare se etter sånne sko, i sportsbutikken for det er der de har dem. Tok på meg et par bare for å kunne si at jeg hadde prøvd dem. Så ringte jeg mormor og sa jeg hadde prøvd og at jeg hadde for smale føtter, selvom jeg hadde to sokker oppi. Hun lot meg heldigvis være etter det, og jeg sa jeg og mamma skulle dra til byen for å finne sko til meg. Puh. Og jeg vét jeg er slem.
Måtte stå opp halv åtte i dag, for jeg hadde time hos overlegen på Diakonhjemmet Sykehus, avdeling MRK (Mentalhygienisk Rådgivningskontor), BUP (Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk) klokken ni. Legen var en grei dame, rundt 55 år og en smule utenlandsk. Snakket med henne alene i en time. Det var kjempeekkelt. Hun stilte direkte spørsmål om selvmordstanker og om jeg sa slemme ting til meg selv og hun var så pirkete på alt jeg sa, jeg måtte liksom utdype alt. Så jeg løy en del. Om hva jeg sier til meg selv og hun spurte om jeg hadde tenkt på å være død, og det sa jeg ja på, men hun spurte om jeg hadde tenkt ordentlig på det, liksom å gjøre det, men da løy jeg og sa at det hadde jeg ikke. Og hun spurte heldigvis ikke noe om selvskading. Mamma og jeg skal dit neste torsdag for at mamma skal fortelle legen om hvordan jeg var som barn. Men jeg skal si at etter dét vil jeg ikke dit igjen. Det var grusomt. Å sitte der å snakke om ekle ting. Snakket litt om kjæresten til mamma også og da fikk jeg tårer i øynene. Kjenner bare sinnet boble når jeg tenker på ham, for han er en så stor drittsekk. Og han beviser det om og om igjen. Da jeg var hos psykiateren fant jeg fort ut at jeg ikke er klar for å snakke med noen. For det er så altfor mye dritt inni meg, som jeg ikke vil dele. Så håper bare jeg ikke gråter neste gang og at mamma ikke finner ut om selvskadingen. Og at neste gang blir den siste. BUP er jo bare for barn opp til 18 år og da har jeg bare 5 måneder igjen der. Og det er mange som er klare til å snakke som står i kø der og som trenger hjelp. Så jeg gir dette opp. For nå. For veien til målet om et fint liv er så lang og kronglete med masse oppoverbakker og jeg er litt ute av trening.