Blod
Okej, på søndag gikk det fryktelig galt. Hadde holdt meg borte fra kuttingen i cirka en uke, noe som er en big deal, men søndag ble det bare for mye. Jeg var hjemme og oppe og ryddet. Da jeg kom ned for å hente støvsugeren hører jeg fra kjøkkenet; ”Hei”. Jeg frosset til for det var den såkalte ”kjæresten” til moren min. Han som jeg har hatet i flere år nå for det han gjør med mamma. Han var gift da han møtte moren min, og det tok han tre år før han tok mot til seg og separerte seg fra konen sin. Og i alle de årene har han såret moren min om og om igjen. Og jeg kan ikke telle alle de gangene han har fått henne til å hyle og gråte i telefonen. Hun blir så sint og skriker og tramper i gulvet og det er helt grusom å høre på. Tenk deg at du vet at moren din blir mentalt mishandlet og alt du kan gjøre er å stå og se på fordi hun har innbilt seg at hun elsker ham og at han er hennes største kjærlighet. Og at hunden din og lillesøsteren din hører dette hver eneste gang fordi moren din ikke drar ut av huset. Hater det og hater han. For han sårer mamma konstant og hun klarer ikke se hvordan han egentlig er. Er utrolig lei av det nå, men det bare fortsetter og fortsetter. Og hunden min og søsteren min har ikke godt av det i det hele tatt. De slir syke av det. Jeg er vant til det nå, så det går greit med meg.
Var i samtale hos Anette fra PP-tjenesten (Pedagogisk-Psykologisk-tjeneste) i går. Begynte å gråte etter ti minutter. Hun sa mye lurt og kunne lese meg veldig godt bare ved å se på meg. Hun fikk ringe moren min og læreren min å si vi hadde snakket sammen. Hun var veldig glad jeg skal til legen på torsdag, for hun sa det var mange som kom til henne og var slitne som bare trengte å forandre på vitamininntaket. Og selvfølgelig løy jeg litt til henne. Da hun spurte hva slags kosthold jeg har, svarte jeg ”godt”, selv om jeg spiser altfor usunt. Så jeg håper virkelig at det er vitaminmangel jeg har for det ville løse så masse med en gang! Jeg har begynt å tenke på unnskyldninger til legen allerede. Jeg må få mamma til å vente ute mens jeg tar blodprøver. Og så må jeg ha god unnskyldning for å tappe blod fra høyrearmen, og for blåmerkene. Gruer meg skikkelig.
Og nå må jeg gå på skolen om et kvarter. Har timer fra kvart over åtte til halv fire. Må bare komme meg på skolen, og bli der. Jeg bor hos pappa fra i går til fredag og han går før meg på morgenene så det er så utrolig lett for meg å bare bli hjemme etter han har dratt. Åå… Jeg vet jeg må gå. Er bare så tungt!
Kuttene jeg laget på søndag var kjempefine. Laget et som jeg måtte holde papir på konstant i en halvtime og da blødde det litt mindre. Den neste timen måtte jeg ta vekk blod sånn hvert andre minutt. Og da jeg gikk opp til pappa en time etter trodde jeg det hadde sluttet å blø, men siden jeg beveget på meg, blødde det gjennom buksen min. Ble helt forundret over hvor dypt det var da jeg hadde dratt bladet over, og over hvor rosa huden er under overflaten. Men var deilig å titte ned. De andre fire jeg laget var ikke så verst. Men digg å få ut sinnet ordentlig. Jeg slo armene mine en del også, men jeg trengte virkelig å se blod igjen…