A Crimson Saturday
Faren og søstern min er i butikken, så da fikk jeg tid til å kutte. Ble så sint på søstern min i går, men jeg visste det ville skje for vi hadde ikke kranglet hele dagen. Hun bare plaget meg og det var jeg ikke i humør til. Så nå har jeg satt ny rekord. 107 på under et minutt! Det er 27 fler enn min forrige rekord. De er jo små selvfølgelig, men det ser så fint ut når jeg har mange små for da kommer blodet ut i bittesmå dråper. Og jeg elsker det. Nå sitter jeg og spiser deilig melkesjokolade. Trenger litt sukker i blodet på en lørdags ettermiddag.
Etterpå skal jeg til Angel, skal sove hos henne til i morgen. Gleder meg til å se henne for det er lenge siden! Å vi skal spise godteri og hun får ikke gå på do alene…
I går fikk jeg noe enda eklere i posten enn sesjonsmeldingen. Det var et brev fra overlegen på Diakonhjemmet sykehus. Hun hadde gitt meg time første november for å snakke med henne. Gruer meg så veldig. Vil ikke snakke med henne. Hun skal sikkert vurdere meg eller noe sånt. Vil ikke dra! Er bare elleve dager til. Ikke to uker engang! Og jeg trenger ikke begynne hos psykiater nå, for siden jeg sluttet på skolen går det mye bedre med meg. Herrelighet. Men jeg må vel…