Her er det
Må bli ferdig med det nå. Bare skjerpe meg og skrive det. Nå har jeg utsatt det i en uke.
Mandag for en uke siden sto jeg opp og kledde på meg da vekkerklokken min ringte halv syv. Etter jeg hadde vært nede og spist en brødskive gikk jeg opp på badet og stakk tannbørsten i halsen. Jeg kastet ikke opp så mye, men det holdt. Så gikk jeg inn til mamma som ikke hadde stått opp ennå og sa at jeg hadde kastet opp. Hun spurte om jeg følte meg bedre og jeg sa egentlig ikke. Jeg gikk og satte meg på sengen min og gråt så all mascaraen rant bort. Siden jeg begynner kvart over åtte, må jeg gå senest fem på. Og jeg satt i sengen, og klokken ble fem på og hel. Da ropte mamma og spurte om jeg skulle gå snart og jeg sa ja. Tre over åtte kom hun inn til meg der jeg satt og gråt på sengen med teppet mitt rundt meg. Hun spurte meg hva det var og jeg bare gråt. Hun satte seg ned ved siden av meg og spurte meg om jeg ville slutte på skolen. Jeg hadde bare drømt om dette, aldri trodd det ville bli sant, men der satt moren min og spurte meg helt seriøst om jeg ville slutte på skolen. Jeg klarte ikke si noe, så jeg bare hulket enda mer og nikket. Så fikk jeg gå og legge meg igjen og sov nesten hele dagen.
Da jeg skulle si natta til mamma på kvelden sa hun til meg at jeg kunne sove lenge i morgen. Jeg spurte hvorfor, og hun sa; du har jo sluttet på skolen! Da begynte jeg å gråte igjen. For alt sammen var ikke til å tro. Tirsdagen og onsdagen gråt jeg en del også. Mest fordi det var helt uvirkelig at jeg hadde sluttet, men også fordi jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre. Og ikke før neste mandag kommer jeg til å tro det helt, fordi da skal jeg og mamma ha møte med skolepsykologen og rådgiveren og få fikset det offisielt. Er helt sykt å tenke på. At jeg har sluttet på skolen. Jeg skulle jo ikke vært ferdig før i juni 2008. Men her er jeg. I oktober 2006 og sier jeg har sluttet.
Har jo grått, og kuttet litt. Men kuttet bare 17 små på låret på fredag, og da var det 17 dager siden jeg kuttet sist! Det var godt gjort. Det som jeg da hadde laget for 17 dager siden var 3 mm bredt og 7 cm langt. Deilig å komme så langt ned slik at man kan se hva som er under selve huden. Arrene mine blir rosa. Alle sammen. Det er litt dumt siden jeg er helt hvit og da kan man se alle arrene, men samtidig er det bra, siden da ser man de fine arrene. Og det hadde vært dumt om jeg ikke kunne se skjønnheten av hobbyen min! For det er kjempeflotte. Er stolt av dem. Funnet ut for lenge siden at om man drar av skorpene før de faller av selv, blir arrene så store som kuttene man laget. Om man lar skorpene være i fred, blir arrene mindre. Og det er jo ikke et pluss akkurat…
Så da har jeg sluttet på Ullern vidregående skole. Er så rart, og så utrolig deilig! Men anbefaler ingen andre å gjøre det, for det hører med masse dårlig samvittighet og slike ting. Og jeg gjorde det fordi jeg måtte. Jeg klarte ikke å leve slik jeg har gjort de siste tre årene. Med depresjon, angst, selvskading, utbrenthet og totalt fraværende livsglede. For det er slitsomt. Og for meg var det ikke noe vits i å gå på skolen, utenom for å se Angel hver dag. For klassen min var noe dritt, jeg klarte ikke følge med i timen, jeg gjorde seriøst ikke en eneste lekse og jeg gjorde det kjempedårlig på prøver og fremføringer siden jeg aldri forbredte meg. Og det fikk jeg nok av. Så tar meg fri dette året. Får se om jeg skal begynne å trene mer enn én gang i uken, som jeg gjør nå. Eller finne meg en hobby, eller en liten jobb eller noe sånt. Mamma har snakket med Utdanningsetaten og undersøkt der, og snakket om at jeg kan ta opp fag som privatist etterhvert eller få utvidet vgs-retten min som er at jeg må fullføre treårig vgs på fem år. Får se hva jeg gjør etterhvert. Den siste uken har jeg bare vært hjemme, og på café med mormor og bestefar og passet kusinene mine på to og seks år og ryddet i huset og vasket masse klær. Har fått spilt mye The Sims 2, lest bok og gått lange turer med hunden min. Hun er så glad for at jeg er hjemme med henne hele dagen, for hun elsker å ligge på fanget mitt i sofaen og sove.
Skulle egentlig vært på skolen i dag for hadde et møte med skolepsykologen kvart over elleve. Men da vekkerklokken min ringte klokken ni, følte jeg ikke for å stå opp, dusje og gå på skolen og sitte å snakke med henne. Så jeg sendte henne en tekstmelding om at jeg ikke orket å ha det møtet med henne i dag og at vi ses neste mandag. Hun synes det var dumt, men gledet seg til å se meg neste mandag.
Deilig at klokken er to og at mormor ikke har ringt ennå, for da slipper jeg å kle på meg og sminke meg å komme meg ut, for det orker jeg ikke i dag.
Søstern min kom akkurat inn døren. Hurra… Æsj, er så lei av henne. Hun bare maser og er slem med mamma. Heldigvis skal hun på Hvite Busser-tur neste søndag, så da får vi ikke se henne på en uke. Jippi!! Det blir utrolig digg.
Å, det var deilig å endelig få alt ut. Har utsatt å skrive dette innlegget i en uke, så dette var en stor lettelse.
Ha en fin uke alle sammen!